Musikk
Rebecca Sophie Moe (24) studerer ved Cambridge, jobber for Tise og lager musikk som sitt alter ego, “RebMoe”. – Jeg har ikke styr på alt, men jeg kommer alltid i mål.
Hun beskriver seg selv som en selverklært "up and coming" artist og langt i fra et kjent ansikt. For de som følger litt med i det myldrende musikkmiljøet i Norge om dagen, er derimot RebMoe et navn man har sett før.
I 2014 var den karakteristiske stemmen hennes å høre på sangen “Honky Donk”, et samarbeid med daværende kjæreste og artistkollega, Sebastian “Coucheron” Teigen. I disse dager er hun mest kjent for singelen “I don’t speak french”, med rapperen Pasha som gjest.
Musikken er den beste pausen hun kan få i en hektisk hverdag. Som RebMoe får hun lagt vekk mursteinbøkene og diskusjonene om verdensproblemer over stive middager i Harry Potter-liknende lokaler. Ved Cambridge tar hun en master i sosial innovasjon, et studie som kun tar inn knappe 30 elever hvert år, hvor hun også er den yngste.
— Jeg møter mange spennende mennesker som får til så mye! Mange av rollemodellene mine har jeg fått der. Jeg skulle ønske flere visste hvor mange utrolige mennesker det er som utgjør en forskjell, men som ikke får spalteplass. Hadde vi vært litt flinkere til å idealisere og løfte slike folk hadde vi nok sett mindre på Kim Kardashian spise salat.
Hun skulle helst sett at flere tar livet litt mindre seriøst og ikke sette begrensninger for seg selv fordi man føler man må passe i en rolle. I løpet av august slipper hun en ny sang om akkurat dette. For Rebecca og RebMoe er det viktig å bidra til en positiv forandring i samfunnet, noe hun håper å kunne gjøre mer av med utdannelsen, jobben i Tise og musikken.
Trives i en kaotisk verden
— Jeg har ikke så mye å by på, men du kan få litt pulverkaffe om du vil?
Utenfor det ene av hennes to barndomshjem i Asker møter vi altmuligdamen knaskende på et knekkebrød i en knæsj gul genser. Hun sliter fortsatt med å finne døgnrytmen etter en festhelg i Tønsberg. Der feiret hun at hun innleveringen av siste eksamensoppgave for semesteret.
— Det ble mye til slutt, så det var deilig å være ferdig. Å prioritere konserter og musikken blir litt for fristende av og til.
Med pulverkaffen bryggende mellom hendene forteller hun om hvordan hun klarer, eller ikke klarer, å holde styr på alt hun holder på med.
— Jeg har alltid hatt en filosofi om at alt ordner seg. Det gjør det ikke alltid, men som regel.
Et mimrende smil brer seg utover ansiktet.
— Kaos og uforutsigbarhet er noe jeg har vært vant med siden jeg var ung. Mamma og pappa skiltes, men hun bor rett ned i gaten her, så da ble det ofte annenhver dag. Da mistet jeg også styr på alt av klær. Jeg er ikke organisert, eller litt da, det må jeg være på skolen.
—Trives du med det?
— Ja, jeg trives i en kaotisk verden.
Bordet har alltid vært fylt med aktiviteter. På videregående tok hun den krevende engelskpråklige IB-linjen og kombinerte den med musikk og revyer. Med en skotsk mor har engelsken vært relativt enkelt for henne, men det gjør ikke omfanget mindre.
— Folk spør meg ofte om hvorfor jeg ikke blir stresset. Men jeg har alltid taklet flere og forskjellige roller veldig godt. På videregående var jeg for eksempel elevrådsrepresentant, men også en av de som kunne slå seg løs i helgene.
— Jeg har alltid likt å være rebelsk
Musikken til RebMoe kan beskrives som tematisk, humoristisk technoelektronika. Den har alltid vært en hobby og et pusterom for henne, men er også noe av det hun liker aller best å jobbe med.
— Det er et godt avbrekk. Når man studerer trenger man ikke å lese til alle døgnets tider. Da jeg skrev eksamensoppgaven min tidligere i sommer ble det plutselig en helg på Vinjerock, så rett tilbake for å skrive.
Igjen er hun inne på dette med å ha flere baller i luften samtidig. Det er noe hun mener flere burde prøve. Selv om du har en økonomi- eller ingeniørgrad, trenger ikke det å sette en stopper for å gjøre noe kreativt.
— Det har blitt til at man må velge enten det eller det, sier hun og tegner bokser i luften med hendene.
— Man må ikke tilhøre kun én bås! Det har jeg aldri klart og har alltid vært litt rebelsk.
Denne rebellen kommer til syne i musikken og videoene hun lager. Alter egoet RebMoe skal få folk til å danse og se opp fra boksen man lever i.
— Jeg lager hovedsaklig mye tull for å få vennene mine til å le, så har det blitt dratt lengre og ut til folket. Det begynte med at jeg var mye i studio med Coucheron, som jeg var sammen med fra jeg var 14 til jeg var 21. Da brukte vi stemmen min på flere russelåter og slikt.
Coucheron produserer fortsatt mye av musikken hennes, så noen vonde miner er det ikke mellom dem. Coucheron produserer også mye for Pasha, og “I don’t speak french” var i begynnelsen en sang til en fest med RebMoe sine franske studievenner.
— Gudene vet hvor mange køddesanger jeg har laget, haha! Pasha er en god venn. Han hørte den og ville være med på låten, så da ble det et samarbeid til slutt.
— Du møter jo mange overlegne mennesker
Siden barndommen har hennes rebelske side skjøvet vekk alt klespress og har aldri hatt det store behovet å kjøpe nye ting.
— Jeg var aldri helt med på den merkeklærgreia, tross Asker og Bærum. Jeg gikk rundt med sekk da de andre gikk med vesker. Er du trygg på deg selv, så er det ikke mye du trenger å gjøre. Overforbruk er noe jeg lenge har vært kritisk til.
Det begynte med et internship sommeren 2016 som utviklet seg til en lengre forhold. Studiene ved Cambridge går over to år og lar seg kombinere med jobb.
— Med Tise klikket det veldig bra. De ville nå en ung målgruppe og bygge på det miljøvennlige budskapet. Det har vi gjort med internetthumor og bevisstgjøring.
RebMoe og Jenny Skavlan har jobbet mye sammen for å lage humoristiske filmer til sosiale medier og gjøre folk bevisste på bærekraftig mote. Moe får stjerner i øynene og et stort glis om munnen.
— Jenny er helt rå! Det viktigste vi gjør med Tise er å inspirere. Jeg har vært veldig heldig i Tise ved at jeg har fått skape min egen rolle og være meg selv. Selv om jeg tuller mye, har jeg bevist at jeg kan få til ting.
Moe sitter tydelig inne med kunnskap om å nå yngre målgrupper ved bruk av sosiale medier og humor, noe som har slått godt an hos Tise, men møtt med skepsis blant akademikerne.
— Jeg følte meg litt malplassert i starten. Da jeg kom dit tenkte jeg faktisk på at jeg måtte slutte å tulle og så for meg at musikken var noe jeg kom til å legge fra meg. Det er jo en veldig fin og eksklusiv skole hvor etikette er viktig. Men det er jo ikke meg eller hvordan jeg syntes utdanning egentlig skal være.
Moe ler og puster ut.
— Du møter jo litt overlegne mennesker der, men stort sett er de fleste veldig hyggelige. Skulle kanskje ønske de snakket litt mindre om blockchain-teknologi og mer om sånn, Kjartan Lauritzen, men det er smak og behag.
Nå har hun innsett at hun må være den hun er og jobbe så hardt hun kan for å “keep up”, som hun sier hun til tider har litt problemer med, men at det til nå har gått veldig bra.